Glenn Ligon: Stranger #54

Administrasjons- og kundeservicemedarbeider Umut Kücükerman velger seg Glenn Ligons Stranger #54 fra 2011.

Umut Kücükerman

Et kunstverk fra Astrup Fearnley Samlingen som stadig fascinerer meg, og som fortsetter å gjøre inntrykk på meg hver gang jeg betrakter det, er Stranger #54 av den amerikanske kunstneren Glenn Ligon. For meg er hele Ligons kunstnerskap en evig kilde til inspirasjon og ettertanke. Verkene hans kretser rundt temaer som rase, språk og identitet og er ofte basert på hans egen historie og bakgrunn. Dette gjør dem personlige og følelsesfulle, samtidig som de føyer seg inn i en større refleksjon rundt vår felles historie.

I Stranger #54 har Ligon trykket et langt tekstutdrag på et hvitt lerret påført store mengder lim og svart kullstøv. Teksten er fra essayet Stranger in the Village fra 1953 av den amerikanske forfatteren og aktivisten James Baldwin og omhandler en opplevelse forfatteren hadde under et opphold i Leukerbad, Sveits. Under dette oppholdet lærte Baldwin om en landsbyskikk som gikk ut på å «kjøpe» afrikanere for å konvertere dem til kristendommen. I teksten illustrerer Baldwin de ulike måtene vi påvirker og forholder oss til identitet på, og oppfordrer oss slik til å gjenkjenne rasestrid og fremmedgjøring slik at vi kan overvinne det.

Kullstøvet som Ligon anvender i Stranger #54 fremkaller en tredimensjonal effekt som gjør at bokstavene mister sin avgrensende klarhet. Resultatet er et monokromatisk bilde, men også en tekst som fra første til siste setning blir mer og mer utydelig og uleselig. Men, gitt tid, den tiden dette verket krever av meg og deg som betrakter, klarer vi å tyde den første — og til dels andre — setningen i verket, der den svarte teksten på det hvite lerretet gjør at ideer om språk, rase, identitet og det fremdeles delte Amerika kryper inn i bevisstheten vår.

Glenn Ligon, Stranger #54, 2011