Cindy Sherman er en av vår tids fremste og mest innflytelsesrike kunstnere. Hun tilhører en generasjon som tok i bruk fotografiet og redefinerte det i en stadig mer visuelt orientert kultur. Med utgangspunkt i fotografiske fremstillinger av kvinneroller skaper hun tilgjengelige bilder som reflekterer sin egen samtid. Sherman etablerte seg som kunstner i New York på midten av 1970-tallet i et miljø som var preget av en ny interesse for performance- og konseptkunst. Flere av hennes tidligste arbeider dokumenterer prosessen med å forvandle seg selv fra en karakter til en annen og skape korte narrative forløp eller billedfortellinger. I årene 1977-80 laget hun en serie bilder som skulle legge grunnlaget for et konsistent og dedikert kunstnerskap. Ved hjelp av noen få medhjelpere, kostymer og parykker iscenesatte hun til sammen 70 kvinneportretter som regnes som et av hovedverkene fra den tidlige amerikanske postmodernismen. Filmstillsene har ingen direkte forbilder, men minner om scener fra kjente filmer. Slik ble de symptomatiske for Shermans måte å jobbe på; hun skaper unike bilder med stor grad av gjenkjennelse og referanser. Helt fra starten har Sherman brukt seg selv som modell, men bildene hennes er ikke selvportretter. Hun lar sin egen identitet gå i oppløsning i arbeidet med å fremstille nye karakterer; den aldrende skuespilleren som ikke har gitt opp drømmen, eller den oversminkede sosietetskvinnen som desperat kjemper mot alderdommen. Figurene er gjenkjennelige og foruroligende. Vi ser oss selv og vår egen tid med en skremmende klarhet i arbeidene hennes. I en tid hvor jaget etter synlighet og oppmerksomhet øker og you-tube-berømmelse har blitt et fenomen, oppleves Shermans fotografier som stadig mer aktuelle. Sherman jobber alltid i serier, et format som gir henne mulighet til å utvikle flere sider ved et konsept. Seriene berører tema som mote og fremstilling av kvinner i media, men en stor del av hennes produksjon er også inspirert av latente, destruktive krefter. I flere serier fra slutten av 1980-tallet og utover på 1990-tallet fremstilte hun groteske scenarier som beskriver marerittaktige og ubehagelige situasjoner. I denne perioden var hun sterkt inspirert av surrealismens estetikk, og bruken av dukker, masker og proteser har vært sammenliknet med Hans Bellmers fetisjerte bilder. Enkelte av seriene har tydelig politiske referanser og berører emner som krigens grusomhet (Civil War, 1991) og ytringsfrihet blant kunstnere (Sex, 1992), mens hun i andre arbeider har latt seg inspirere av populærkulturelle fortellingsformer, som eventyret og skrekkfilmen. Den makabre tematikken som går igjen i flere av Shermans serier er også subtilt til stede i hennes fremstilling av kvinneroller. Shermans mange kvinneportretter tematiserer individets valg stilt overfor samfunnets krav og forventninger, og slik synliggjøres også de mindre fordelaktige sidene ved vår kultur. Hun har utforsket portrettsjangeren i flere serier, blant annet med inspirasjon fra det historiske portrettmaleriet, og på tross av sine ferdigheter som sminkør lar hun ofte forvandlingsprosessen være synlig og nærmest påtrengende. Fotografiets fremheving av overflate, sminke og fasade bidrar til å understreke urovekkende undertoner. Vi kan også tenke på de skremmende og hysteriske motebildene, som like mye fremmer en refleksjon rundt avvik og destruksjon, som en politisk diskusjon om objektivering av kvinnen. Aktualiteten i Shermans arbeider har helt fra starten plassert henne midt i krysningspunktet mellom flere teoretiske diskurser, som feminisme, postmodernisme og poststrukturalisme. Den omfattende teoretiseringen av hennes arbeider ser ikke ut til å ha påvirket kunstnerens pågående prosjekt. I løpet av en karriere på over tretti år har Sherman laget bilder som berører sentrale tema ved vår selvforståelse. Inspirasjonen kommer fra den uendelige billedstrømmen som vi alle utsettes for til daglig, og fotografiene har vært beskrevet som utfordrende, provoserende og veltalende undersøkelser av samtidig identitet. I en tid hvor mulighetene for offentlig berømmelse har økt i takt med tilgangen på ny teknologi, snakker Shermans karakterer til oss med stadig fornyet aktualitet.
